26. sep. 20215 min lesing

Sangha – moderne felleskap og en arena for oppvåkning.

“When a flower doesn’t bloom, you fix the environment in which it grows, not the flower.”

― Alexander Den Heijer

Oppvåkning - og en hellig tråd mellom oss

Du er født med hellig tråd til en annen - din mor, og du skal dø med dype bånd til en annen. Du er aldri alene! Tankene, følelsene ja hele livet ditt er under konstant tilpasning til din indre og ytre opplevelse av deg selv og verden. Den andre – ditt felleskap - spiller en viktig rolle i den modifikasjonen, i den du blir og den du er.

Det som er mellom første innpust og siste utpust er en drøm. Oppvåkning er den viktigste oppgaven du har i dette livet. Som våken, drømmer du fremdeles med sansene dine, men du drømmer med full bevissthet og du vet at det er en drøm! Derfra skaper du din virkelighet, men det gjør du i felleskap med de nær deg, som deler din drøm. Konflikter oppstår når vi ikke drømmer samme drøm, og vi er ikke i oppvåknings- prosessen sammen.

Hvis du ikke tror at du har en hellig bånd til andre, smak på din egen superkraft nå:

Tenk intenst på en god venn som du har ikke hørt fra på lenge. Ikke gå til sosiale medier for å sjekke hvordan vedkommentde har det. Algoritmen - en eget intelligens - vil ta over. Bruk kun din egen følelse. La følelsen vokse i sin intensitet, og unngå å la den bli forstyrret av ord, forventninger eller tvil. Bare ha god intensjon om å skape en forbindelse med denne personen igjen. Hver morgen og hver kveld. Se hva som skjer, innen 1 uke.

Tar du utfordringen?

Unionen

Både vitenskap og mange aktiv-spirituell-praksis tradisjoner erkjenner at vi er skapere av vår egen virkelighet. Vi er ikke pre-determinert! I forskjellig litteratur som autobiografiske klassikere, TED-talks og annet media finner vi mange eksempler på hvordan det umulige blel mulig, hvor menneskets ånd har overkommet enhver hindring på veien. Ofte hører vi om et mystisk møte med en lærer eller annen signifikant person som har endret kursen i livet til disse menneskene.

Arv-miljø debatten hører til et gammelt paradigme, mens noe dypere er på gang for å forstå hvordan vi, naturen, kan blomstre og utvikles videre. En viktig kraft i en slik prosess er felleskapet - da snakker jeg om et dypere bånd til mennesker med samme fellesforståelse; som hjelper oss på veien, lærer oss eller støtter oss i vår selvutvikling. Slik som i urskogen, alt sameksisterer og lever sammen i perfekt harmoni. I våre liv er spontanitet, sameksistens, gjenkjenning, ydmykhet og frihetsimpuls alle unifiserende krefter som bringer oss sammen i et felleskap med underliggende fellesforståelse. Vi er en generasjon som har vært vitne til og blitt del av polariserende krefter. Vi har kjent på kroppen at det å separere, distansere, skille, polarisere er maktsultne strømninger i bevisstheten som fostrer frykt, ubehag, ensomhet, tomrom, mangel på respekt og i sitt ytterste form fiendtlighet...Polarisering er del av dualistiske virkelighet vi erfarer, og den tar ulik form. I vår generasjon har den gått veldig langt og oppleves på alle plan – fra den store verdens-politikken til kjernefamilier, og helt inn i oss selv. Kanskje må menneskeheten helt ut i det ekstreme, for å kunne finne en vei ut av denne utviklingen: Å finne veien tilbake til felleskapet.

Sangha

Det skjer noe, folkens. Mange er på søken nå, til noe annet enn det vi lever i for tiden. Å være del av noe mer menyngsfylt, mer dypgående og intimt, har blitt et prioritet. Jeg opplever det ofte på yoga retreats og workshops, hvor folk med ulik bakgrunn praktiserer sammen over noen dager, og opplever et rørende felleskap som de ikke har i sitt nærmiljø. De erfarer en åpenhet og forståelse som forbigår kulturelle eller andre forskjeller. De fine trådene mellom oss flettes sammen, og fører ofte til vennskap for livet. En annen måte å oppleve dypere felleskap på er å være nærmere naturen. Felleskap med planter og dyr, observasjon i naturen og nærheten tillater er givende og nærende. Å søke til det enkle, spontane og ukompliserte er også et steg nærmere det autentiske i oss.

Hva med å skape en arena hvor man møter folk med samme dypgående følelse? For eksempel, hvis en nabo ser deg og sier «skal vi ha kopp kaffe?» ikke finn på en eller annen unnskyldning, Bare si «Ja takk!» Å si ja til livet og hverandre er et viktig steg i å fjerne det dype skillet vi har dannet mellom oss. Søk etter rom hvor dypere samtaler kan finner sted, en selv-erkjennelse. Isteden for å måle og vurdere hverandres posisjon og mening, kjenn heller på en undring og takknemlighet over at vi er, her, nå, lever, møtes, er født og skal dø i samme århundre. Det er et mirakel at vi møtes!

Hva med et støttende miljø hvor det er mykt underlag og høyt under taket, i en felles dans gjennom tid og rom? Hvor vi deler erfaringer, veileder og holder rundt hverandre når stormene er for sterke. Hvor vi blir sett og forstått som vi er. Hvor det er helt ok å bringe uro inn i rommet og så danse den ut. «We got you». Hvor trangsynthet møter nytt landskap og åpenhet som ikke krever, men heller gir nye nyanser og løsninger i møte med utfordringer.

I østlig filosofi kalles et slikt fellesskap Sangha, et nettverk av likesinede, ofte munker og nonner som søker etter oppvåkning. En gruppe mennesker som møtes for å utveksle innsikt, praktisere sammen, og går gjennom et prosess, sammen. Sangha er en viktig støtte i renselsesprosesser, hvor vi skal kvitte oss vaner og uvaner som ikke tjener oss lenger; forlate usunne mentale mønstre og løfte oss opp til en annen frekvens. I psykologien i dag snakker man om ko-regulering, hvor den andre, med sin medfølelse, forståelse og rett og slett støttende energi, hjelper oss i å regulere vår indre temperatur, følelser og tanker.

En sangha er ikke en gruppe like invdivider, men mer som en vill hage med mange ulike planter og blomster som støtter hverandre, ugress og gress inkludert . Sangha har en rik variasjon, hvor man sameksisterer med sin autentisk stemme; lærer og næres av hverandre. Sangha har ikke forventninger, merkelapper eller ledere. Den eksisterer på spontant grunnlag, i individenes pure glede over å møte likesinnede og varierende utgaver av ....egentlig, ens egen bevissthet.

Kritisk tanker er velkommen, for å utfordre stive mønstre og skape grobunn for vekst. Karma yoga, eller selfless service, skjer spontant. Man trenger ikke å spare på krefter, fordi i selve handliger kraftfull og givende energi oppstår. Ernærende og omsorgsfull, sangha er et hjem, tilhørighet uten rammet identitet.

En invitasjon

Jeg inviterer deg til å reflektere over muligheten til å skape Sangha. Muligheten for at der ute finnes den andre som tenker og føler det samme som deg. Muligheten for å møte likesinnede i en arena av felles interesser. Den velkjente følelsen «jeg har ikke tid», «jeg har ikke krefter», «jeg føler ikke for det akkurat nå» kommer fra følelsen av mangel (på tid, goder, helse, venner, kjærlighet) og ikke overflod. Den farger vår persepsjon, og fører til livskamp og til følelsen av å være alene, og aldri strekke til. Resultatet blir millioner av individer i begrensede drømmer, som søker i begrensede stier av konsum for å dekke over tomhet. Jeg inviterer dere å søke dypere, ved å søke meningsfulle møter, lærere, visdom, utveksle blikk, se hverandre, virkelig. Jeg inviterer dere til en pilgrimsvandring for å finne hverandre og med dette finne tilbake til oss selv.

Vi har bare dette livet. La oss leve det. Start med et smil til det ukjente.

Om shanti om,

Lea